14.februar

Jambo!

Vi har endelig begynt å bli vant til dagliglivet her på akademiet. Vi vasker tøy etter lunsj, drar på stranden omtrent daglig og tar turen innom markedet i ny og ne. En edderkopp her og der er ikke uvanlig, og maur er enda vanligere igjen. Bållukt er heller ikke ukjent, særlig om kveldene da det er da de som regel brenner søppelet sitt. Lørdag var den store vaskedagen for alle oss fire, og vi er faktisk ganske stolte av å kunne si at vi har laget våre egne tørkesnorer på rommene. De fungerer effektivt om dagen, men vasker vi for seint, blir det dessverre ganske fuktig luft om natten, selv med vinduene åpne. Lørdag var det også tid for å lære å lage afrikansk mat. Marianne, Mette og Marit hjalp Annami på kjøkkenet og lærte å lage kokosmelk og hvordan man tilbereder Kasava, en tørr, men god rotfrukt. Sandra benyttet heller tiden til å være flittig student.

Kasavaen skrelles.

Her skrapes kokos ut av kokosnøtten, for vi skal lage kokosmelk!

Kokos i denne "silen", så litt vann oppi, og så presses kokosmelk ut!

Kasava med kokosmelk, løk og salt. Så kokes det, og mer tykk kokt kokosmelk helles over.

Utpå ettermiddagen fikk Mette og Sandra tilbud om å være med kirkekoret og øve, og synge på gudstjeneste søndagen. Etter å ha vært borte fra BLAK og Skrik i over en uke, klarte de ikke å si nei og hadde store forventninger til å være med å synge i afrikansk kor! De ble til og med lovet noter! …Disse notene viste seg å være håndskrevne swahilitekster i en falleferdig bok. Spennende! Dermed var håpet at de fikk tekstene med seg så de kunne øve, men ”øvingen” det var meningen de skulle få, var å bruke ørene og pugge teksten de sang… Guri malla… De måtte fint takke nei til å være med å synge på søndagen. Søndagen kom, og følgelig også gudstjenesten, og siden vi alle hadde sagt vi skulle være med på den, måtte vi jo også møte opp. Fra erfaringen fra søndagen før, visste vi at den ville vare en god del lenger enn norske gudstjenester, og i den varmen vi lever i her nede, var det blandede følelser rundt å skulle høre afrikanere synge i to og en halv time. For det første kan vi jo meddele at opplevelsen foregikk på swahili, heldigvis fikk vi hver vår tolk, og for det andre: de bruker IKKE støtte når de synger, her går det i ren brystklang så det ljomer etter! Slitsomt for sarte norske ører i starten, men etter to timer ble man vant til det.

Dagens leksjon: Det finnes flere frukter i verden enn man tror! Kasava? Kasawa? Casa…HVA?!

Dette har vi blitt flinke til: å lytte til brystklang

Antall myggstikk: Sandra: komt ut av telling et sted over 30, men på bedringens vei.

Dagens ord for dagen fra Yngvill: ”Det er det samme for skylda hvem som har den”

Her er en vits:

En elefant og en mus gikk på tur. Elefanten gikk først og laget vei til musen. Plutselig måtte elefanten på do og slapp en stor kake. Etter å ha gått et lite stykke, syntes han at det manglet noen… Han så bak seg og oppdaget at musen krabbet ut av elefantmøkken. Musen tørket bort litt bæsj fra ansiktet og ropte: ”og så midt i øyet, da!”

Valentin-hilsen fra the muzungos,
PS: Skal hilse fra bushbabyene som hopper fra tre til tre mens vi spiser middag (søk opp fenomenet).