onsdag 29. februar 2012

Skuddårsdagen

Delfiner! Koraller! Sånne Nemo-fisker og fisker som ligner på Fomle fra Den lille Havfruen! Snorkling er moro :) Vi tok turen fra skolen til Shimone, som ligger syd i landet mot Tanzania. Her tok vi en båt sammen med en gjeng andre hyggelige europeere og skulle på dagstur på Det Indiske hav. Marianne og Sandra ble sjøsyke - Sandra for kanskje første gang i historien. Som kur mot dette fikk hun en bit sitronskall å lukte på, og streng beskjed av styrmannen om å se på horisonten og ikke bølgene! Dette var derimot ikke så lett da det var så mange bølger at horisonten forsvant både opp under taket og ned under dørken. Men god stemning var det likevel! Vi stoppet et sted midt på sjøen og fikk se ville delfiner svømme fritt og leke seg. Da alle var fornøyde med å ta bilder (styrmannen forsikret seg om dette), var det å ta roret fatt og styre videre inn mot der vi skulle snorkle. Vi svømte fra båten som stoppet et godt stykke fra et strandstykke, og fikk se en hel del nedi vannet. Utrolig spennende å se koraller i virkeligheten, og se hvordan fiskene lever. Det høres kanskje ikke så spennende ut, men det er det i hvert fall :) Etter en stund var det tilbake til båten, hvor vår ikke-svømmedyktige Elias som har uttrykt frykt for vann fikk på seg en redningsvest (ikke flytevest), med en enorm krage på og var strålende fornøyd med å være ute i sjøen! Videre herfra dro vi inn til en liten øy hvor vi fikk servert sjømat og chipati med sjøgress! Vi fikk også Krabbe og klør, fisk med ris og kokosnøttsaus (nam!) med frukt til dessert og kaffe for kaffedrikkende ”mamas”. Servitørene var veldig opptatte av at vi måtte ”feel like home!”
Etter en god middag fikk vi en bitteliten sightseeing på øyen. Her bodde det 3500 mennesker og de var avhengig av regnvann. Det så vel ut som en helt vanlig bakgate i Msambweni, bare litt mer shabby. Likevel klarer de seg ganske greit, og vi fikk nok en påminnelse om hvilket lotteri vi har vunnet ved å bli født i Norge.

Dette var siste stopp på turen, deretter var det hjem igjen, selvsagt ble vi kjørt av Elly. Vi var alle enige om at dette var en strålende lørdag og verdt pengene! På veien hjem stakk vi innom supermarkedet og shoppet ingredienser til eplekake, for på søndagen skulle vi bake kake på bål! Dette var selvsagt en utfordring som vi tok på strak arm! Hovedgrunnen var at Annami ønsket at vi skulle lære henne å lage noe norsk mat, og den andre grunnen var rett og slett at vi trengte øving til tirsdagen da lærerne hadde bedt oss om å lage kake som en liten avslutning før vi forlater skolen. Dette ble også svært vellykket, denne gangen lagde vi TO kaker! En eplekake og en sjokoladekake, selvsagt med kokos på toppen. Denne kokosen fikk vi fra hagen – Annami hentet en kokosnøtt og delte den, mens Sandra skrapte ut kokosen ved hjelp av et spesielt redskap. Det ble stor fest og skolen stilte opp med brus og taler. Tidligere på dagen var vi også på shopping etter konkreter og leker som skolen kan ta i bruk, og utdelingen av dette var stor glede blant hele lærerstaben. Særlig var det fotballen som slo an. Aldri har vi sett lærerne så glade og lekne som denne kvelden, og dette overrasket oss! Vi hadde kanskje den kjekkeste kvelden på fire uker og det er noe vi vil huske i lange tider framover. 

Så må vi hoppe litt tilbake i tid. Mandag tok vi mutatu (en minibuss hvor man stabler så mange folk som mulig) for å stikke innom en annen lokal skole, og litt sammenligning må til.

Karama Academy:
Privat skole, 210 elever, 13 lærere. Hvert trinn har mellom 15 og 30 elever, og det er kun én klasse per trinn.
Milalani Primary School:
Offentlig skole. 1259 elever, 16 lærere. Skolen har tre klasser på hvert trinn, og hver klasse har mellom 40 og 80 elever, alt etter trinnet. Dette er ikke ønskelig for lærerne, og som vi fikk se på dokumentasjonen deres av eksamener, er resultatene deretter. Det er rett og slett for få lærere og for mange elever i hver klasse, så det er umulig for elevene å få personlig oppfølging. Det er heller ikke nok lærere på denne skolen, og for å få kabalen til å gå opp må lærere være flere steder på en gang, hvilket vil si at elevene ofte sitter alene uten tilsyn… Så sammenlignet med denne skolen, har vi ganske god lærertetthet i Norge!

I morgen mister vi kanskje nettet!  Det vil si at vi på forhånd gjerne vil informere dere om hva som skjer resten av turen vår.
Fredag morgen kl 05 drar vi på vår tredagers safari. Dette blir nok noen lange dager, men meget hyggelig og en opplevelse vi aldri vil glemme. Vi skal sove på hotell disse nettene og får kanskje se Kilimanjaro på ”nært hold”. Vi kommer tilbake til skolen søndag ettermiddag/kveld og spiser vår siste middag her med kokken vår, og drar mandag morgen til Voyager Beach Resort i Mombasa. Her skal vi bo til lørdag morgen, flyet skal gå kl 10:30 til Frankfurt og skal etter planen ankomme Flesland kl 23:10. Undertegnede (Sandra) snakker nok ikke for seg selv når hun sier at det første hun skal gjøre når hun kommer hjem er å ta en LANG DUSJ! Å, som jeg gleder meg :)

På gjensyn!

Dagenes leksjon: Sitronskall hjelper mot sjøsyke, man kan lage kake på bål, bussene i Norge er flotte, trygge og har god komfort!
Dette har vi blitt flinke til: Å lage chipati og kake på bål. Vi er gode på team work!
Dagens ord for dagen fra Yngvill: Alle er kloke. Noen før og noen etterpå.

1 kommentar:

  1. Utrolig bra, Sandra! Du er så flink å skrive. Får helt tårer i øynene her jeg. Og det minner litt om Barbados og! Herfra ihvertfall. Gleder meg til du kommer hjem!

    SvarSlett